Etter en slitsom og tøff uke for både Magnus og oss mennesker, fikk han sovne inn natt til lørdag 14. mars. Han var da blitt nøyaktig 13 måneder. Det kjennes ufattelig meningsløst, forferdelig og vondt å miste den lille gledessprederen vår.
Magnus spiste en femtiøring, og måtte operere den ut. Delvis pga bagatellisering fra dyrlegekontoret sin side, tok det lang tid før femtiøringen ble oppdaget. Dette førte til at en del av tynntarmen måtte fjernes. Det utviklet seg bukhinnebetennelse, og Magnus måtte gjennom to operasjoner på fire dager på grunn av dette. Fredag kveld, etter at han hadde fått åpnet buken og renset, slo bukhinnebetennelsen til, og vi reiste etterhvert til dyrlegevakta, der vi forsøkte å redde ham. Men Magnus var sliten og hadde det så vondt. Vi bestemte oss for at vi måtte tenke på ham og hans fremtid, og valget falt på å la ham få sovne.
Rett før han sovnet inn, så han oss begge inn i øynene. Vi tror det betød farvel.
Magnus har bodd hos oss i under et år, men vi har aldri kjent en kjærlighet så sterk til et dyr noen gang. Han snek seg rett inn i hjertene våre fra første gang vi traff ham. Allerede første ettermiddagen han bodde hos oss, hadde han rukket å stjele hele hjertene våre. Vi var solgt.
En stor personlighet er død. Midtpunktet vårt - det beste vi hadde - den fineste og godeste vekkerklokka - kjøkkeninspektøren vår - en konge av en katt - er borte.
Men han har det godt nå. Han løper fortsatt rundt i drømmene våre og maler oss i senk hver natt. De store potene, den myke magen, den gode snuta og lukten av Magnus vil bli dypt savnet hver eneste dag av både menneskene hans og venninnen Mathilda.
Innlegg
